3.4.1

Johannes Ås hevder at kjøpet av Marte Kirkeruds hest, «Molotov», er ugyldig fordi hesten hadde nevrose. Tvisten løses på grunnlag av avtaleloven.

Marte Kirkerud solgte hesten til gårdbruker Johannes Ås vel vitende om at hesten hadde en nevrose og at den fikk panikk når noen forsøkte å spenne kjerre på den. Hesten var ubrukelig til gårdsdrift, og det var en opplysning som Marte burde gitt på forhånd, og som Johannes kunne regne med å få. Prinsippet om lojalitet mellom partene tilsier her at avtalen er ugyldig etter § 33.

Paragraf 33 setter en rekke vilkår for å kunne gjøre en avtale ugyldig. Det må foreligge omstendigheter da avtalen ble til. Motparten må antas å ha kjent til disse. Og det må stride mot redelighet og god tro at motparten krever avtalen opprettholdt. For det første hadde hesten «Molotov» nevrosen før salget skjedde. For det andre kjente Marte til at hesten hadde nevrose. Og for det det tredje representerte nevrosen en omstendighet som gjør det urimelig at Marte forlanger avtalen opprettholdt. Alle vilkårene er oppfylt.

Konklusjon: Avtalen om hestekjøpet må kjennes ugyldig.

3.4.2

Spørsmålet er om skifteavtalen er ugyldig etter avtalelovens regler.

Det kan først konstateres at avtaleloven gjelder fordi skifteavtalen dreier seg om formuerett, jf. avtaleloven § 41 som bestemmer at avtaleloven bare gjelder på formuerettens område.

Avtalen er i dette tilfelle framtvunget ved trusler fra en av partene i avtalen om å ta sitt eget liv, om ikke avtalen fikk et slikt innhold som beskrevet. Skifteavtalen bærer ellers preg av en betydelig skjev-fordeling av skilsmisseboet til fordel for Ola. Ett av alternativene i § 28 er «trusler, som fremkalder grundet frygt for nogens liv eller helbred». Dette synes å passe på vårt tilfelle.

Paragraf 28 har også som vilkår at motpartens viljeserklæring er «retsstridig» fremkalt. Ordet «retsstridig» betyr det samme som «utilbørlig» (Giertsen, side 151). Det betyr at noen tvinger fram en ytelse som vedkommende ikke har krav på. Kravet om å beholde gårdsbruket antas å være et krav som Ola ikke har mer krav på enn Kari.

Konklusjon: Avtalen om skifteoppgjøret kan kjennes ugyldig.

Oppgaven er inspirert av RG-1986-707. Sammendraget fra Lovdata lyder slik:
RG-1986-707 Ugyldig skifteavtale
A og B hadde vært gift i 6 år da de ble separert. Det var to barn i ekteskapet - to jenter på 6 og et halvt og 5 og et halvt år. I forbindelse med separasjonen ble det inngått en skifteavtale, hvoretter hustruen A skulle ha utbetalt kr. 75 000,- og overta en del innbo og løsøre til en antatt verdi av kr. 30 000,-. Kort tid etter denne avtale gikk A til sak mot mannen B, idet hun hevdet at avtalen var inngått under press, idet B i separasjonstiden stadig hadde truet med å ta sitt eget liv. Rettens flertall - domsmennene - ga ikke A medhold i dette. Derimot fant retten på grunnlag av at boets netto var ca. kr. 540 000,- ved samlivsbruddet at den inngåtte avtale var «åpenbart ubillig» og kjente den ugyldig.
Henvisninger: Ekteskapsloven (1918) § 59 | Avtaleloven (1918) §28, §29, §33.